Musikk og følelser

Professor Torill Vist ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet har forsket på musikk og følelser. I dette intervjuet tar vi utgangspunkt i hennes avhandling «Musikkopplevelse som muligheter for følelseskunnskap». Siden følelser og psykisk helse er så tett knyttet sammen, ønsker vi i anledning Verdensdagen for psykisk helse å få vite litt mer om funnene i forskningen hennes.

Tekst: Bodvild Solheim

Musikk og følelseskunnskap

- Kan du si noe om hvordan musikk kan lære oss om følelser?

- I møte med musikk fokuserer vi gjerne på det følelsesmessige, fremholder Vist. Musikk gir oss unike muligheter til å uttrykke og kjenne på følelser, men også til å reflektere rundt dem. Helt fra vi er små, kan vi oppfatte musikk som trist, glad, sint etc. Vi får altså ikke bare assosiasjoner til noe som er trist, men vi opplever musikken som trist, glad etc. Dette er ganske spesielt og et fremtredende trekk ved denne kunstarten, kanskje også andre. En av mine informanter siterer en 5-årig gutt: «Det var gråt i de tonene». Også små barn opplever at musikk kan være trist, slik de veldig tidlig kan oppfatte at andre barn er lei seg.

Musikk gir oss dessuten mulighet til å være i samme stemning over lengre tid, fortsetter Vist. Musikk kan hjelpe oss til å styrke en følelse, bli i den og holde den fast, slik at vi blir godt kjent med den. Dette er tydelig i vår tid, fordi vi har mulighet til å spille samme musikkstykke om og om igjen og kjenne på samme følelse flere ganger. Og med dagens tekniske muligheter kan omtrent alle gjøre dette. Slik kan musikk av og til spille en ekstra viktig rolle i bevisstgjøring av følelser, en side ved det jeg kaller å tilegne seg følelseskunnskap.

For oss som sitter timevis ved instrumentet vårt og terper på de samme frasene og får fram forskjellige uttrykk, blir dette enda tydeligere. Jeg vil si at musikk og kunst generelt er en måte å tenke på. Man reflekterer i musikken, tenker og snakker med seg selv. Det er en annen måte å tenke på enn vi gjør i verbalspråket, man tenker følelsen mer enn ordet, utdyper Vist.

Emosjonell og sosial kompetanse

- Hvordan tenker du at musikk kan bidra til bedre forståelse for andre mennesker og deres følelser?

- Det er veldig mange nå som hevder at nære relasjoner er noe av det viktigste for god psykisk helse, og jeg slutter meg til dem. Siden evnen til å oppfatte og forstå andres følelser er avgjørende for å kunne etablere og opprettholde disse gode relasjonene, tenker jeg at følelseskunnskap, eller sosial og emosjonell kompetanse, er viktig. Og at den kan styrkes, bl.a. gjennom musikken.

Ulike emosjonelle uttrykk

- Kan musikk hjelpe oss til å oppleve og uttrykke alle slags følelser?

- I forskningen min forteller flere informanter at det er lov å reagere følelsesmessig i musikksituasjoner. Det å slippe sorgen til, er gjerne noe vi gjør i møte med musikk, både alene og sammen med andre. Man kan sitte i en stor konsertsal med masse fremmede mennesker rundt seg, og likevel kan man tillate seg å gråte. Når mine informanter snakker om hva de har lært om følelser gjennom musikk, handler det ofte om å opprettholde tilgangen til følelsesregisteret, om at «musikken holder tårekanalene åpne», eller «musikken hjelper meg å holde min emosjonelle tilgjengelighet åpen». De kobler det til empati, til å ivareta sin evne til empati og innlevelse, fortsetter Vist.

I et intervjumateriale som nå er 20 år gammelt, uttrykte noen av de eldre informantene bekymring for heavy og black metal. Det er mindre av sånne fordommer i dag. Vi får lov til å vise fram og kjenne på følelser som sinne og aggresjon også. Det er generelt blitt en større aksept for at vi har disse følelsene i oss, og at de gjennom musikken kan få et uttrykk uten å skade andre.

- Hva med de gode følelsene?

-Det er de positive følelsene – glede, kjærlighet, jubel osv – vi opplever mest i møte med musikk, ifølge forskningsfeltet. Men vi opplever også de «negative» følelsene – som sorg og sinne – og vi opplever dem som positive! Vi bruker musikk til å få mer energi, til å bli glade og til å komme i stemning; - hva er et vorspiel uten musikk? Alle de mest positive følelsene våre knytter vi ofte til musikkopplevelser, smiler Vist.

Følelsesregulering

- Følelsesregulering er også et sentralt tema når vi snakker om psykisk helse. Kan du si noe om musikkens muligheter der?

-Det å regulere følelser med musikk gjør vi jo hele tiden – hvis vi tenker oss om. Vi kan f.eks. bruke musikk til å roe oss selv ned, eller til å få den nødvendige energien til å vaske huset. Men vi gjør det også med andre, fremholder Vist. Noen kan uttrykke skepsis til å bruke musikk som et middel for å regulere barns følelser, men jeg mener at vi hele tiden regulerer hverandre uansett. Vi som jobber med barn, må bare være bevisste når vi bruker musikk som et middel til å regulere barns følelser. Et godt eksempel på følelsesregulering som er allment akseptert, er vuggesangen når små barn skal sove.

Det musikalske fellesskapet

- Har det noen betydning om musikken oppleves alene eller sammen med andre?

- I vår kultur nå, er det også viktig å kunne ha det godt alene! Det å mestre å være alene, er et viktig aspekt ved psykisk helse. Men kanskje er vi aldri helt alene – i møte med musikk? undrer Vist.

La oss gå tilbake til det vi snakket om tidligere, om at gode relasjoner er så sentralt for den psykiske helsen, at evnen til å oppfatte andres følelser dermed er viktig, og at musikk kan være en viktig arena for å utvikle denne evnen. Det er altså gode argumenter for å oppleve og utøve musikk når det kommer til psykisk helse, og gjerne i fellesskap med andre. Her kan vi se på demenskorbevegelsen, som et eksempel. Erfaringer fra tidlig i livet, der musikk og lyd er tett knyttet til samspill med nære omsorgspersoner, er et annet. Dette vil også påvirke måten vi lytter til musikk på senere i livet, og er kanskje også med på å skape den gode fellesskapsfølelsen vi får som publikum på konserter?

Musikalske erfaringer og psykisk helse

- Kan følelseskunnskapen som musikken bidrar til, tas med videre som erfaring og læring, eller er det noe vi først og fremst opplever der og da?

- Det er ingen selvfølge at vi tar denne kunnskapen med oss videre, sier Vist. Mine informanter mener likevel at de har gjort det, spesielt dette med emosjonell tilgjengelighet og empati.

Men høydepunktsopplevelser er ofte knyttet til musikk, og selv om man ikke opplever det i hverdagen, så vet man at man har tilgang til dem. Man tar med opplevelsene som gode minner. Det er viktig for god psykisk helse å kunne tenke at «Ja, mitt liv har mange gode øyeblikk». Det gir den gode følelsen som får deg til å bestille billett til neste konsert i håp om å få denne sterke opplevelsen igjen, avslutter Vist.  

Torill Vist intervjuet av Bodvild Solheim, oktober 2024